Last day in Shanghai….

Siste dag i Shanghai og jeg kunne ikke avsluttet året på en bedre måte. Sammen med flere av våre gode venner har vi vært på Westin på champagne lunsj, og det til tross for at denne jenta ikke er gla i sprudlevann;) Stemningen var god fra begynnelsen av og den ble bare bedre og bedre… Eirik ligger nå på sofaen og slapper av, hører en sliten Eirik puster tungt med lokkede øyne:) Det ble nok champagne for noen enhver…

I morgen henter SAS meg og det er en litt trist Linn som reiser hjem..  Jeg har hatt et fantastisk år her i Shanghai sammen med han som betyr aller mest for meg, vi er ganske så priviligerte som har fått muligheten til å være på denne reisen sammen. Eirik har jobbet hardt i et år, mens jeg har fylt dagene mine med mer og mindre viktige gjøremål:)  Mens året i det store kan oppsumeres som fantastisk, har jeg også hatt stunder innimellom hvor jeg syns dagene har vært meningsløse, perioder hvor jeg har kjedet meg og har ønsket meg hjem. Følelsene har gått litt som en berg og dalbane, men man må ha noen nedturer før man får oppturer, og de siste 4 mnd har jeg virkelig følt meg hjemme her i Shanghai. Skulle veldig gjerne vert her et år til, men valget mitt om å reise hjem føles fortsatt riktig!

Til alle dere jeg har blitt kjent med, året ville aldri blitt det samme uten dere!!!! Nyt tiden dere har igjen her!! Vi sees i Norge:)

Til de av dere som har muligheten til å reise ut i verden, enten i form av jobb, studier, utveksling  eller lignende og som kanskje er i tvil om dere skal hive dere på, er mitt store motto at det er bedre å angre på noe du har gjort, enn ikke gjort. Det er aldri for seint å snu eller ingen skam å avbryte om man ikke trives.

Dette tror jeg kanskje blir mitt siste blogginnlegg, tilværelsen som housewife er nå et avsluttet kapittel og livet som gressenke begynner fortere enn fy.. Det kommer til å bli litt av en overgang for meg, men etter noen uker så er jeg vel inne i den gamle tralten der vekkerklokka hyler klokka 0400 mens uniformen venter…

Takk til alle dere som har fulgt bloggen, det har hvert gøy å se at venner og familie har vist interesse av å følge vår hverdag her i Shanghai:)

:)

Bamsekos, mission complete:)

Ikke rart dagene går fort, i går morges spratt vi opp av senga og ut på flyplassen for å reise en snartur til Chengdu. 36 timer senere er vi tilbake i leiligheten, hva gjør man ikke for å hilse på en PANDABJØRN?! Mission Complete, 1300 kr fattigere for å knipse et bilde sammen med bjørnen er det verdt – freak eller nerd??? Mulig, men det var verdt pengene for meg:)

Disse hvite og svarte bjørnene er så late at de ikke orker å parre seg, de spiser 40 kg med bambusblader hver dag og dette bruker de 16 timer i døgnet på, resten av døgnets 24 timer bruker de på å sove. Chengdu er kjent for sine pandaparker der de tar vare på og forsker på pandaene, mine 1300 kroner som jeg batalte for å ta bilde med denne kosebamsen går til nettopp dette, forskning og utvikling av pandaparken.  Det er under 1000 ville pandaer igjen og disse er sterkt utrydningstruet. Fordi de ikke orker å parre seg og føder barn sjelden, klarer de heller ikke alltid å ta vare på sine nyfødte pandabarn, dette er også en grunn til at bestanden er på vei nedover.

 

Gjesp, trøtt. Med disse tennene skulle man tro de spiste mer enn bambusblader

 

Visste du at pandaer smatter når de spiser?? Fakta; smatter verre enn en kineser!

 

Bamseklem har nå fått ny betydning:)

 

Trøtt, trøttere og trøttest

 

 

 

 

Farvel til verdens grommeste sjarmør

For nøyaktig 50 uker siden begynte mitt eventyr i Shanghai og samme uke som jeg kom møtte jeg barn som har satt sine spor i hjertet mitt. I ett år har jeg vært så heldig å bli kjent med disse barna på godt og vondt. Som dere har fått med dere så banker hjertet mitt litt ekstra for en speiell liten gutt, gutten med downs.  I dag er dagen kommet hvor jeg må si hadet,  om en drøy uke er jeg på vei hjem til Norge og det betyr at besøket i dag var kanskje det aller siste…??!!

Kontrastene mellom meg, med resten av livet foran meg og med muligheter der bare jeg setter begrensningene, og disse små hjelpesløse barna, er enormt store. Kvalmt store!!. De skal leve resten av livet sitt på et hjem, hvis de er veldig heldige så kanskje de kommer til et annet barnehjem eller avdeling der de får mer oppmerksomhet og mer tilrettelegging, det er lov å håpe!!

Et eksempel på denne kontasten kom tydelig frem i dag; fra å mate barna med samme risen de spiser hver dag, sittende om de oppfører seg pent, hvis ikke begynner tvansforingen som jeg har beskrevet tidligere. Da jeg var ferdig på barnehjemmet, reiste jeg på lunsj med Arna og Siri og kunne velge restaurant og min egen mat, valget på hva jeg skulle spise var vrient fordi jeg hadde lyst på flere retter fra menyen…, kvalmt hvor urettferdig livet er!!

Mens jeg sitter og skriver dette kjenner jeg en stor ekkel klump i magen, men jeg klarer likevel å smile når jeg titter på bildene fra besøket i dag. Jeg velger å tro på at «min» lille sjarmør har det ganske bra.  Gutten viser oss så mange smil og en adferd som tilsier at han har livsglede og det er det jeg fokuserer på når jeg går derfra. Lille klompen:)

Solstråla fikk være med ut på takterassen i dag

 

Farvel til største sjarmøren jeg noen gang har møtt

 

Tror jeg likte klemmen bedre enn han:)

 

Er det rart vi blir trollbundet av han her? :)

NZ kan anbefales):

Ferien er nå over og vi sitter på flyplassen og venter på avgang tilbake til Shanghai. Vi har hatt flotte dager i New Zealand og om vi hadde sluppet den kalde vinden så hadde vi dratt campinglivet fult ut og bretter ut campingbordet med stoler:)  Prøvde forsøk nr to i dag på skydiving, og dette er tydeligvis ikke vår greie. I dag var det blå himmel, men for mye vind høyt oppe som gjorde at vi ikke kunne gjennomføre hopp.  Hadde vært vanvittig gøy og avsluttet denne ferien med et lite adrenalinkick før hjemreise:)

 Ellers har ikke ferien bare gått til aktiviteter, mesteparten av tiden har vi sittet i campingbilen og rullet avgårde mellom fjell, sletter, landbruk, sauer og lam langs hele veien og nydelig utsikt til havet mye av strekningene. Min oppgave på turen har vært å lese kart, noe som stort sett har gått greit,  men må nok innrømme at jeg har hatt mine feilvurderinger;)  New Zealand kan minne oss veldig om Norge på mange måter, flott natur, men med et mye mer rikt dyreliv som er lett å få med seg (seler, SAUER, kuer, pingviner blå/guløyde, albatross og  delfiner!! Jeg kan virkelig anbefale en feritur hit!! Vi kom nå før sesongen og fordelen med det er at det er plass overalt om man vil sove på betalingsplasser  eller booke aktiviteter, vi har også hatt landeveien for oss selv.. KOmmer man i sesong må man planlegge turen  mye mer i detalj og forhåndsbestille de mest populære aktivitetene. Fordeler og ulemper med begge deler. Men min topp 3 av NZ er Queenstown (kul og fin by med masse aktiviteter), Kaikoura (liten by med et rikt dyreliv) og strikkhoppet.

Eirik hoppet før meg, og musikken som spilles under mitt hopp er ikke tilfeldig!! Eirik liker The Killers og ba de spille det da det også var min tur,  hyggelig overaskelse:)

Queenstown, tommel opp for denne byen.

Dagene flyr på campingtur.. Andre dag i Queenstown, skulle ha ett døgn her, men vi syns der er så flott her så planene endres fortløpende. Har i grunn bestemt oss for å droppe to dager på nordøya og Auckland til fordel for 2 dager ekstra her på sørøya. Ting tar tid, og med alle våre stop langs landeveien så går dagene. Queenstown er definitivt en by som man må beregne et stopp på mer enn en dag.  Her er det alpefjell rundt på alle kanter av byen og det kryr av muligheter for å sette adrenalinet i gang. I tillegg  til dette så er Queenstown en fin liten by i seg selv  som ligger sjarmerende til helt nede ved en flott innsjø. I går skinte solen på sitt vakreste, skyfrihimmel med en skarp kald luft. Perfekt dag til å bruke 5 timer av dagen til rafting. Jeg har tidligere sagt jeg aldri skal være med på dette, men jeg skal ikke være noe dårligere enn Eirik, hehe.  Med stupbratte fjell  på begge sider av elven som strekte seg rett opp fra det kalde grønne fjellvannet (4,5 grader), mot en klar blå farge på himmelen var dette litt magisk..  PÅ tross av flere kalde dusj langs elvestrykene og intens padling i korte perioder klarte vi begge og nyte utsikten og opplevelsen.

Idyll fra landeveien. Flere tun med Hjort

 

Mer idyll, bææ. Ull er gull, blitt en stor tilhenger av dette materialet på turen!!!!!!

 

Queenstown på sitt beste. Sol, alper, trubadur, vi med varm jokolade på en utekafe):

 

Endestasjon med raftingen. Fått skiftet til tørre klær og er rimelig fornøyd med at jeg ble med på utfordringen av meg selv.

 

I DAG! På vei ut til verdens høyeste pendelhopp. 170 meter over bakken, 70 meter i fritt fall!! Skal si det kilte i magen på oss begge to!!

 

Dette er IKKE EIRIK! Dette er han som svingte seg etter oss, da fikk jeg først muligheten til bilder igjen. Mens han var «gæærn» og falt med hodet først, svingte Eirik og jeg oss ut sammen side om side, sittende. I morgen venter vanlig strikkhopp.

 

 

 

 

 

 

 

Dag 2 på 4 hjul

Nå har vi kommet oss på hjul og allerede klar for overnatting nr 2 med bobilen. Har kommet oss til Kaikoura på østsiden av sørøya, og i morgen går ferden videre. Eirik sitter nå og planlegger reiseruten mens jeg tar meg en time på nettet. Etter kartlesing og frysing siden jeg kom fortjener jeg en liten pause før natten:)

Gårsdagen gikk for det meste til ingenting, venting på papirene skulle bli klare og da det be klart var det tid for innkjøp av mat og ull, samt litt feilnavigering fra kartleseren. Ups. Ullet har kommet godt med og har vært på siden det ble kjøpt. Mens Eirik har svømt med delfiner i dag har jeg vært tørrkledd i båten og heller kost meg med synet av delfinene fra båten, orket ikke tanken på å hoppe ut i kald sjø. Strendene rundt her vi er nå  kryr det av seler både på land og i vann, vi har brukt flere timer i dag bare på å se på disse rare skapningene.

New Zealand står til forventningene, men vi er her helt klart en mnd for tidlig mht temperaturen og turistsesongen. Bobiltilværelsen går utmerket, har i dag innlosjert oss på en campingplass med fine sanitærannlegg, og vask av hår skal gjøres før avreise i morgen tidlig:) (har dusj i bilen, men der inne må man snu seg på utpust)

 

Langs landeveien.. Her er det vinranker, men altfor tidlig på våren til å se noen druebusker

 

Flipper

 

Suss;)

 

Brrrr, ser kaldt ut..

 

 

 

New Zealand

Endelig er vi her, New Zealand har fristet lenge og da Eirik foreslo bobil og landevei ble jeg solgt. Vi sto mellom to valg, sør- eller nord øya?? Valget falt på sør, tilfeldig. Vi håper valget blir riktig, men for sikkerhetsskyld tar vi 2 dager i Auckland på nordøya for å ha en liten fot også der. Her i Christchurch skinner solen og det er en frisk luft, minner meg om høsten hjemme. Det er en kald vind, så vi må dessverre gå til innkjøp av litt tekstra ull undertøy da vi har pakket for noe varmere vær. Pga av at det ikke er noe engelsk tekst på det norske førerkortet så byr dette på litt startproblemer, men mot et betalingsgebyr ordner det seg med et par timer ekstra ventetid… Bilder kommer når vi har kommet oss on the road:)