Farvel til verdens grommeste sjarmør

For nøyaktig 50 uker siden begynte mitt eventyr i Shanghai og samme uke som jeg kom møtte jeg barn som har satt sine spor i hjertet mitt. I ett år har jeg vært så heldig å bli kjent med disse barna på godt og vondt. Som dere har fått med dere så banker hjertet mitt litt ekstra for en speiell liten gutt, gutten med downs.  I dag er dagen kommet hvor jeg må si hadet,  om en drøy uke er jeg på vei hjem til Norge og det betyr at besøket i dag var kanskje det aller siste…??!!

Kontrastene mellom meg, med resten av livet foran meg og med muligheter der bare jeg setter begrensningene, og disse små hjelpesløse barna, er enormt store. Kvalmt store!!. De skal leve resten av livet sitt på et hjem, hvis de er veldig heldige så kanskje de kommer til et annet barnehjem eller avdeling der de får mer oppmerksomhet og mer tilrettelegging, det er lov å håpe!!

Et eksempel på denne kontasten kom tydelig frem i dag; fra å mate barna med samme risen de spiser hver dag, sittende om de oppfører seg pent, hvis ikke begynner tvansforingen som jeg har beskrevet tidligere. Da jeg var ferdig på barnehjemmet, reiste jeg på lunsj med Arna og Siri og kunne velge restaurant og min egen mat, valget på hva jeg skulle spise var vrient fordi jeg hadde lyst på flere retter fra menyen…, kvalmt hvor urettferdig livet er!!

Mens jeg sitter og skriver dette kjenner jeg en stor ekkel klump i magen, men jeg klarer likevel å smile når jeg titter på bildene fra besøket i dag. Jeg velger å tro på at «min» lille sjarmør har det ganske bra.  Gutten viser oss så mange smil og en adferd som tilsier at han har livsglede og det er det jeg fokuserer på når jeg går derfra. Lille klompen:)

Solstråla fikk være med ut på takterassen i dag

 

Farvel til største sjarmøren jeg noen gang har møtt

 

Tror jeg likte klemmen bedre enn han:)

 

Er det rart vi blir trollbundet av han her? :)

Ekte kjærlighet

Nok en fredag på barnehjemmet er over, og i dag så vi ekte kjærlighet mellom to av barna. Evnen til å dele med andre er det ikke alle som har, hverken store eller små. Disse barna er ikke godt vant til å ha leker, eller sin egen tellerken å spise av, selv det å få lov til å spise selv er ingen selvfølge. I dag fikk den friske snuppelura et halvt egg i hånda som hun fikk lov til å gå rundt med,  det første hun gjorde var å komme bort dit hvor jeg og Susanne satt med hvert vårt barn, inkl gromgutten selv. Hun river av en liten bit av egget sitt og mater gogutten med egget sitt, og han gaper og blir så fornøyd. Susanne og jeg blir selvfølgelig stolte av det vi ser og viser vår begeistring. Jeg tror tilogmed hun ga bort resten av egget sitt også!. Det kaller jeg å ha et stort hjerte:)

Ekte kjærlighet

 

Aldri et blogginnlegg uten et bilde eller to av go’gutten selv, nå har jeg mest sannsynlig kun en fredag igjen på barnehjemmet før jeg setter kursen hjemover. Gruer meg til å si hadet til denne herlige gutten og resten av rakkerungene. Uff og uff! Heldigvis så har jeg Eirik fortsatt i Shanghai, så muligheten til å komme tilbake på besøk er stor !!

Alltid blid han:):)

 

Kosegutt

 

Gjensynsglede med stjernene i Shanghai

Det er over 2 måneder siden jeg gikk fra barnehjemmet før sommerferien, og jeg har ventet i hele august for å besøke de igjen. Endelig var dagen her som vi igjen kunne hilse på! Jeg var svært spent i bilen på vei dit i dag. Mye følelser er i sving, men for meg er dette uansett ingen grunn til ikke å besøke de!!

Det jeg var mest spent på av ALT i dag var om lille «tarzan» min fortsatt var der, dere vet godt hvem jeg mener:) I det jeg kom inn i barnerommet hvor han bor søkte blikket mitt kun etter han. Det tok ikke mange sekundene før jeg så han. Jeg kjente hjerte begynte å banke litt fortere og føttene gikk av seg selv mot han.. Han satt midt på gulvet mellom noen barnestoler med fastspente barnekropper!! Da han oppdaget oss kom han krabbene mot oss!! Herlige lille guttebassen! Iløpet av disse månedene vi har vært borte har han blitt sterkere i beina, han klare nå å reise seg fra gulvet og bli stående om han har noe å holde i. For et år siden var beina hans som noen visne blomster. Han har hatt «stor» fremgang på et år:)

Her har vi han vettu:) Gogutten!! Glimt i øyet har han definitivt.

På hans avdeling er det også to jenter som er helt friske, har skrevet om hun ene flere ganger tidligere.  I dag fikk de lov til å gå rundt i rommet og bevege seg fritt, med korte sommerkjoler og en bamse i hver sin hånd så ser de ut som to helt vanlige jenter.. Men livssituasjonen dems er en helt annen…. Ene av disse jentene må ha vært hjemme på «perm» eller noe, hun hadde lakkerte negler både på hender og føtter, og det tar de seg garantert ikke tid til på barnehjemmet.

Her er en av de to jentene som er helt friske.

 

Her viser hun stolt frem sine lakkerte negler på føttene. HUn er en av de få som også har ordentlig bleie på seg, regner med hun har «støtte» hjemmefra???

 

Som barn flest så er det kjedelig å dele leker. Tarzan’n min trekker det korteste strået. Jenta på bildet er hun jeg tidligere har omtalt som den friske jenta som har familien i fengsel

Stjerner i Shanghai

 Fredag var siste  besøksdag for min del på barnehjemmet før jeg reiser hjem til Norge for sommeren.

Det er ingen stor overaskelse at jeg brukte all min tid sammen med downs gutten som har fått sin egen plass hos meg… Det var tøft å reise derfra på fredag og se det lille-rare-gode-uskyldige ansiktet hans som fulgte meg helt fra «rommet hans» og til jeg rundet hjørnet i gangen.. Det lille ansiktet og blikket hans sitter fast på netthinnen.

Du og jeg har hele tiden valg som må tas, og jeg er så heldig å ha venner og familie hjemme i Norge som gleder seg til at jeg kommer hjem. Kontrastene er store!! Disse barna vet ikke hva valg er og de vil mest sannsynlig ikke stå ovenfor noen valg i det hele tatt. De må pent drikke og spise det de får, og familie som venter har de heller ikke..  TRIST!!!

For meg og de andre som besøker de små, er alle disse barna stjerner i våre øyne.

Takterrassen på barnehjemmet

14 dager siden sist, det betyr nytt besøk på barnehjemmet. Siden jeg begynte å besøke barna i november har vi stort sett vært 3-6 stykker som har besøkt de fast, de siste 3 fredagene har det kommet flere nye ansikter som gir en hjelpende hånd. Det betyr mer oppmerksomhet til barna:)

Har fått oppgave fra Klubb Norge om og kjøpe mat for 500 RMB ( underkant 500 NOK) hver gang det er fredagsbesøk, og etter et par mnd med denne oppgaven begynner jeg å finne ut hva de ønsker seg av matvarer. Har fått nedskrevt noen ønsker fra de som jobber der, og fått hjelp til oversettelsen.. Kjøttdeig eller kjøtt generelt sto ikke på listen, heller ikke frukt og grønt. Noe så spennende som tørrvarer er tingen. Tørrvarer i form av melkepulver, grøtpulver og tørket kjøtt som er malt opp er det de ønsker at vi kjøper til dem. Dette tørre kjøttet som er revet opp ser ut som sagflis, dette drysses over risen de spiser, så da er vel protein behovet dekket??  Vet faktisk ikke om de har kjøleskap, så det er nok en naturlig forklaring hvorfor tørrvarer er det store.  Det vittige er at jeg nå begynner å bli ganske kjent med Nestle og Heinz sine pulver-produkter, mangler bare en skrikerunge  selv:)

Her er uteplassen på taket vi har klart å benytte oss av de siste gangene

 

 

Helt frisk gutt!! Da han skulle legge seg etter spising og leking ute, tok han selv av seg skoene sine i sengen. Dette er ikke vanlig for oss å se der, så ny klomp i halsen. Av en aller annen grunn, syns jeg det er lettere å «akseptere» at det er «syke» barn der, men denne friske gutten har ingen ting der å gjøre!!!

 

 

Her er den friske jenta våres som dere har lest om de siste gangene. Foreldrene sitter i fengsel. Hun smilte mer i dag og fikk være med ut. Men hun er fortsatt ikke den jenta jeg og Arna ble kjent med første gangen vi så henne!!

 

 

Denne lille sjarmgutten her har jeg fått et spesilt øye til og jeg klarer ikke å besøke barnehjemmet uten å ha han på armen. This is my boy:)  Han har fått oppmerksomhet av meg hver fredag jeg har besøk dem og jeg har en følelse av at han kjenner meg igjen, det er sååå stas!! Vi får ikke ut noe spåk av han, han har dette uttrykket stort sett hele tiden om vi ikke klarer å få frem et smil, og når han først smiler, så kommer det frem noen fine tenner og 2 jeksler oppe og det et smil du aldri har sett maken til:)

 

 

Her er en av de store gutta, inn til denne avdelingen har vi enda ikke fått kommet. Om disse gutta noen gang er ute i frisk luft og utenfor denne porten aner jeg ikke!!

Barnehjemmet

Enda en fredag går mot kveld og jeg har igjen besøkt de små. Helt fra første besøk på barnehjemmet har jeg hatt mange spørsmål, om hvorfor de er her, hvordan har de kommet dit, har de familie som ønsker de tilbake eller som har mulighet til å få de tilbake og hvem er de???

I dag hadde Arna med seg sin kinesiske lærer med til barnehjemmet, i håp om å få svar på noe av det vi lurer på.  Arna er like engasjert som meg om ikke enda mer:) Vi klarer ikke å møtes uten at vi  snakker litt om barna:)  Denne jenta som jeg har skrevet om de siste to gangene gjorde så inntrykk på oss begge to og vi har i dag fått noen svar om henne.  Fakta: Hun er 14 mnd gammel og er på barnehjemmet fordi begge hennes foreldre er i fengsel, hun er helt frisk og ble levert på barnehjemmet av politiet. Så noen av våre «synser» «tror at» og spekulasjoner har faktisk stemt. Hun var helt ny på barnehjemmet for 4 uker siden og vår observasjon med at hun var en frisk jente, stemte!!  Så vi er ikke helt på bærtur. Jeg var ikke mye med henne i dag, men det lille jeg så av henne så var  hun den samme jenta som sist, mer innadvent enn første møte med henne.

For 4 uker siden!!

 

 

Nå. Friske jenta, hører ikke til her i det hele tatt